Julematen du kan spise stående
Når passer småretter?
Småretter fungerer best når kvelden er sosial. Sitter alle på faste plasser, blir de fleste værende med de samme to eller tre personene hele kvelden. Med småretter går folk bort til maten, og derfra videre til et annet bord. Det gjør det lettere for avdelinger som sjelden snakker sammen i hverdagen å bli litt bedre kjent.
Det er også enklere å ta hensyn til en sammensatt gjesteliste. Når menyen består av åtte eller ti retter, kan to eller tre av dem være vegetariske uten at noen føler seg som et særtilfelle. Det samme gjelder allergier.
Har dere mye fast program med taler, quiz og prisutdeling, kan en tradisjonell middag ved bordet likevel være et bedre valg. Da sitter folk uansett, og det er greit å slippe å balansere tallerken og glass mens noen holder tale.
Planlegger du hele julebordet, ikke bare maten?
Les våre tips for et vellykket arrangement.
Julemat i små porsjoner
Nesten all tradisjonell julemat kan lages som småretter. Det lønner seg å ha en blanding av kaldt, varmt og søtt, så menyen kjennes som et helt måltid og ikke bare som snacks.
Her er noen eksempler:
Kaldt
-
Gravlaks eller røkelaks på rugbrød med sennepssaus
-
Spekemat med syltet rødløk
-
Julesild på knekkebrø
Varmt
-
Ribbe med rødkål og sprø svor
-
Pinnekjøtt i potetlefse
-
Soppterte eller ovnsbakte rotgrønnsaker (vegetar)
Søtt
-
Riskrem med rød saus i små glass
-
Pepperkaker med blåmuggost
-
Sjokoladetrøfler med appelsin
Hvor mye mat trenger dere?
Dette er det mange lurer på, og svaret avhenger av hva smårettene skal være. Er de hele kveldens måltid, trenger dere langt mer enn om de bare skal holde sulten unna før middagen.
Hvordan serveres smårettene?
Vi anbefaler dette per gjest:
-
Mingling før middag: 4–6
-
Hovedmåltid (hele kvelden): 12–16
-
Nattmat sent på kvelden: 3–5
Regn med at to eller tre av bitene er dessert. Husk også at folk spiser mer når kvelden er lang og det serveres alkohol. Er du usikker, bestill heller litt for mye. Det er lettere å sende med noen rester hjem enn å gå tom klokken ni.
Slik bygger du opp menyen
Det enkleste er å tenke på smårettmenyen som en vanlig julemiddag som serveres i biter. Kalde retter passer mens gjestene kommer og står med det første glasset.
Når alle har funnet seg til rette, kommer de varme rettene. Det søte kan vente til kaffen. Da får kvelden en naturlig rytme, og det står ikke tolv fat på bordet samtidig.
Til et julebord der smårettene er hovedmåltidet, er seks til ti forskjellige retter et godt utgangspunkt. Færre blir fort ensformig, flere blir krevende å servere.
Sett et lite skilt ved hver rett med navn og allergener. Det sparer både gjester og personale for mange spørsmål.
Buffet, brett eller matstasjoner?
Hvordan maten kommer ut til gjestene, betyr mye for hvordan kvelden oppleves.
-
Buffet er det enkleste. Gjestene forsyner seg selv, og det fungerer godt for store grupper.
-
Servering på brett er mer eksklusivt og holder minglingen i gang, men krever servitører.
-
Matstasjoner sprer folk utover lokalet. Dere kan for eksempel ha én stasjon med fisk, én med kjøtt og én med dessert.
For de fleste bedrifter er buffet et trygt valg. Brett og stasjoner passer best når dere vil at kvelden skal føles litt mer spesiell, eller når lokalet er stort nok til at folk trenger en grunn til å bevege seg.
Trenger dere lokaler og/eller servitører?
Vi leier ut begge deler, enten sammen eller hver for seg.
Kontakt oss i dag for en uforpliktende prat om dine behov.
Bestill i god tid
November og desember er høysesong for alle som lager mat til selskaper, og de populære datoene går tidlig, minimum 4 dager før festen sparkes i gang. Har dere bestemt dato, er det lurt å bestille maten så snart som mulig. Vi strekker oss alltid langt for å levere når dere trenger det, så er du usikker er det bare å ta kontakt!
Samle inn allergier fra gjestene samtidig som dere sender ut invitasjonen, så har dere alt klart når dere bestiller.