Slik får du møtet til å gå på skinner med snitter
Lunsjmøtet er der snittene virkelig får skinne. De er enkle og spise, og krever små tallerkener som ikke tar opp hele møtebordet.
Skal dere sitte hele dagen, for eksempel på kurs eller en planleggingssamling, lønner det seg å tenke i tre runder:
-
Morgen: frokost eller noe lett å komme i gang med
-
Lunsj: snitter, salat eller en enkel varmrett
-
Ettermiddag: frukt, noe søtt eller noe salt til kaffen når energien dupper
Til styremøter og kundemøter teller også inntrykket. Her er det verdt å velge litt mer påkostede snitter eller en enkel varmrett. Maten sier noe om hvordan dere tar imot folk.
Snitter er klassikeren som alltid fungerer
Det er en grunn til at snitter har overlevd alle trender. De er praktiske, de ser innbydende ut på et fat, og med riktig sammensetning finnes det noe for alle rundt bordet. Hemmeligheten er variasjon. Et fat med bare én type pålegg blir fort litt kjedelig, mens en god blanding gjør at folk gjerne tar en til.
En balansert snittemeny har gjerne litt av hvert:
-
Fisk: reker, røkelaks eller eggerøre med laks
-
Kjøtt: roastbiff med remulade, skinkestek eller grillskinke
-
Vegetar: egg og tomat, brie med fiken eller hummus med grillede grønnsaker
Et godt råd er å la minst en tredjedel av snittene være vegetariske. Det er ikke bare for de som ikke spiser kjøtt. Erfaringsmessig er det ofte de vegetariske snittene som forsvinner først.
Hvor mange snitter per person?
Dette er spørsmålet de fleste lurer på. Svaret avhenger av om snittene er hele måltidet eller bare noe å bite i. Bruk dette som en tommelfingerregel:
Snitter per person
-
Lett lunsj / møte på 1–2 timer: 2–3 snitter per person
-
Lunsj som hovedmåltid: 3–4 per person
-
Sammen med suppe eller sala: 2 snitter per person
-
Kveldsmøte (folk har ikke spist middag):4–5 snitter per person
Er du i tvil, bestill heller litt for mye enn for lite. Ingen har noen gang klaget over at det var snitter igjen. Og restene pleier å gå unna i lunsjrommet før dagen er omme.
De små tingene som gjør stor forskjell
Det er sjelden selve maten som skaper trøbbel på et møte, men alt rundt den. Kaffen går tom etter første pause, eller noen med nøtteallergi ser fatet og må gå sultne. Eller maten kommer midt i en presentasjon, og ingen vet om de kan forsyne seg.
Mye av dette løses med litt planlegging. Regn med én til to kopper kaffe per person per halvdag, og sett frem vann, te og gjerne noe kaldt å drikke. Spør deltakerne om allergier allerede i invitasjonen, og gi beskjed når du bestiller.
Avklar også om maten kommer ferdig anrettet, og om tallerkener og servietter er med. Det er kjedelig å oppdage at de mangler ti minutter før pausen. Be gjerne om levering 10–15 minutter før pausen starter, så står alt klart når folk reiser seg.
Slik bestiller du møtemat enkelt
Når du vet hva du trenger, tar selve bestillingen bare et par minutter. Ha dette klart:
-
Antall og tidspunkt, med et par ekstra porsjoner for de som melder seg på i siste liten
-
Allergier og preferanser fra deltakerne
-
Leveringsadresse og kontaktperson som tar imot maten
Bestill i god tid, særlig i travle perioder. Hvis dere faste møter, kan det også lønne seg å spørre om en fast avtale, så slipper du å tenke på det hver gang.
Likevel blir møtematen ofte bestilt i siste liten, med en litt nervøs gjetning om hvor mye som trengs.
Derfor har vi laget en enkel guide som hjelper deg å treffe bedre ved neste bestilling. Her får du all informasjon om hva som passer til hvilket møte, hvor mye du bør bestille og hva du bør tenke på før maten står på bordet.
Tilpass maten til møtet
Det finnes ingen fasit for møtemat, men tidspunktet og lengden på møtet sier mye. Starter dere tidlig, er det lite som slår et frokostbord med rundstykker, yoghurt og frukt.
Folk kommer rett fra bussen eller barnehagelevering, og mange har ikke rukket å spise frokost. Et formiddagsmøte trenger sjelden mer enn frukt og noe lett å småspise på, så lenge det slutter før lunsj.
